Verken jeg eller andre vet hvordan framtida blir. Ofte prøver vi å fly til et fjernt land som bare eksisterer eller ligger i fantasien vår. Dette landet eksisterer ikke i nå tida og er bygget opp av våre ønsker og håp. En annerledes verden hvor vi lever sammen uten å krangle, hvite og svarte, kristne, muslimer og buddhister osv. Et sted hvor folk ikke vet hva det ordet ”krig” betyr.

”Lett, ikke sant?” spør jeg meg, men det er nesten umulig. Det kan være jeg er ekstrem og pessimistisk, men sannheten er slik.
Penger, olje, teknologi hjelper oss alltid til å utvikle livet vårt, men dessverre er de også grunner til krig og hat. Sterke land bryr seg ikke om fattige, og hver dag blir hullet større og større mellom dem. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere.
Ellers finnes ekstreme religiøse som dreper uskyldige folk bare fordi de tror at de er Guds utvalgte mennesker. Men vi er også ansvarlig for hva som skjer i verden og inne i oss bor egoisme, det store monsteret som lar oss hate, krangle og kanskje drepe bare for å bli konger eller små guder.
Verden er vår og la oss alle være forskjellige pene blomster i denne verden som vi bor i, selv om vi har forskjellige farger, utseender og lukter. La oss alle hjelpe til med å skape en verden som er uten krig, hat og egoisme og full av kjærlighet og godvilje. Ei framtid hvor barna våre leker i sikkerhet, drikker og spiser uten å bli syke, puster uten å bli infisert, snakker uten å bli fengslet og elsker uten bedømmelse.
Dette blir ikke lett men jeg tror at når det finnes vilje, finnes det tusen måter