Eventyr

Det var en gang en gud som het Herre. Herren bodde i himmelen og det bodde engler med ham. En gang hadde Herren et møte med englene og bestemte å skape ei jord. Han ville kalle stedet Verden. Englene var glade og ville arbeide med det Herren ønsket. Da begynte de å arbeide hardt daglig. Herren var tilfredsstilt og glad. Etter 5 dager ble alt ferdig og verden var bygd. Et vidunderlig sted med trær, vann, dyr og forskjellige ynder. I den sjette dagen oppfyllet Herren sin vilje og fødte skapninger som lignet på ham. Skapningene var fulle av kjærlighet og levde sammen med fred og lykke. De het mennesker.

Neden for verden levde en djevel. Djevelen var sint og likte ikke Herrens
arbeid. Han kunne ikke kjempe mot Herren, så hadde han et møte med sine
onde tjenere og prøvde å finne ut hvordan de kunne ødelegge Herrens
verk. Til slutt var de enige at de skulle påvirke menneskene som bodde i
verden. Så sendte djevelen 3 av sine sterkeste representanter, Hat, Krig og
Egoisme.

Dessverre var disse tre velkommen mellom menneskene og de fleste likte dem og brukte dem. En stor kamp skjedde mellom disse og med Herrens representanter, kjærlighet, håp og broderskap. Verden ble ødelagt på grunn av kampen. Herren ble lei mens Han så på folk drepe hverandre og sendte mange fredsmeglere for å hjelpe menneskene, men de fleste hørte ikke og nektet å stoppe.
Menneskene kjemper fremdeles selv om Herrens sendte sin egen sønn til
verden. Nå er djevelen glad, men snart skal han tape og verden skal igjen
bli Herrens egen.

Verken jeg eller andre vet hvordan framtida blir. Ofte prøver vi å fly til et fjernt land som bare eksisterer eller ligger i fantasien vår. Dette landet eksisterer ikke i nå tida og er bygget opp av våre ønsker og håp. En annerledes verden hvor vi lever sammen uten å krangle, hvite og svarte, kristne, muslimer og buddhister osv. Et sted hvor folk ikke vet hva det ordet ”krig” betyr.

”Lett, ikke sant?” spør jeg meg, men det er nesten umulig. Det kan være jeg er ekstrem og pessimistisk, men sannheten er slik.
Penger, olje, teknologi hjelper oss alltid til å utvikle livet vårt, men dessverre er de også grunner til krig og hat. Sterke land bryr seg ikke om fattige, og hver dag blir hullet større og større mellom dem. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere.
Ellers finnes ekstreme religiøse som dreper uskyldige folk bare fordi de tror at de er Guds utvalgte mennesker. Men vi er også ansvarlig for hva som skjer i verden og inne i oss bor egoisme, det store monsteret som lar oss hate, krangle og kanskje drepe bare for å bli konger eller små guder.
Verden er vår og la oss alle være forskjellige pene blomster i denne verden som vi bor i, selv om vi har forskjellige farger, utseender og lukter. La oss alle hjelpe til med å skape en verden som er uten krig, hat og egoisme og full av kjærlighet og godvilje. Ei framtid hvor barna våre leker i sikkerhet, drikker og spiser uten å bli syke, puster uten å bli infisert, snakker uten å bli fengslet og elsker uten bedømmelse.
Dette blir ikke lett men jeg tror at når det finnes vilje, finnes det tusen måter

Han og jeg

I denne verden lever vi. Vi kom til livet som tvillinger, han og jeg. Men vi var forskjellige. Han var min fordel og jeg var hans ulempe. Vi levde sammen på tross av våre forskjeller, og vi var glade i hverandre. Han prøvde alltid å hjelpe meg til å tenke positivt, og var et lys i mine mørke dager.

Vi snakket om mange ting, og det var aldri stille i hodet mitt, for han nektet å stoppe, men det var helt greit for meg. Jeg skjønte godt at han ønsket at jeg ikke skulle være sur. Vi opplevde gode og dårlige dager sammen, somrer og vintrer, vår og høst. Han pleide å elske det da han forsto hvordan jeg tenkte, pleide å høre meg med glede og nølte aldri med å gi meg sine råd..



”Voks opp”: sa han engang til meg, ” Se på mot framtiden, slipp fri dine følelser, la din sjel fly i denne verden. Knus den tykke veggen av frykt mellom deg og samfunnet”. Han greide å gjøre meg snill, varm og sjenerøs mot de andre. ” Man må fortsette selv om man faller, taper, eller er sur. Man er ikke lat, og prøver alltid å bli flittig, særlig i begynnelsen av tenårene sine, men noen ganger er det uventede omstendigheter som hindrer en”, var hans motiv.



Da jeg ble 16 bestemte jeg meg for å bryte forholdet vårt. Jeg trengte ham ikke, for han var enda veldig ung. Jeg prøvde å kjempe alene i denne verden. Jeg kjemper fremdeles men jeg er ensom og savner ham. Han vil aldri forlate meg. Han lever i mitt hjerte og fremdeles hører jeg gutten som roper og leker på min fortids lekeplass. Han roper, ler og jeg gråter. Jeg skulle ønske at jeg kunne gå tilbake i tida og klemmer ham for alltid. Han vil alltid være hos meg, for han.... er meg.

My school assignments

Here you find my original writings in Norwegian.They were meant to be school assignments